Bransjeregisteret →

Støtter film i Midt-Norge


Investeringsfond for film og spill


Find the locations, contacts and service you need to shoot your film in our region.

Kampen om Thamshavnbanen på NRKAktuelt

Få siste nytt og frister på e-post ›

Vis alle Faglig påfyll Hederlig omtale Tildelinger Utlysninger
1 47 48 49 50 51

Kampen om
Thamshavnbanen på
NRK


Publisert 1. september 2011

NRK 1 viste onsdag 31 august dokumentaren Kampen om Thamshavnbanen produsert med støtte fra Midtnorsk filmsenter med et seertall på 372.000

Denne dokumentarfilmen fikk utviklingsstøtte allerede i 2006. Tre år senere kom produksjonsstøtten. I tillegg ble den finansiert av Orkdal Kommune og Orkdal Sparebank. Filmen hadde premiere under Kosmorama i 2010. DVD og bok ble lansert i november 2010 og har hittil solgt 2000 eksemplarer.

Dette sier NRK om filmen:
En dokumentarfilm som forteller om sabotasjeaksjonene mot Orklas gruvedrift under andre verdenskrig. Tyske arkiver forteller at all annen sabotasje i Norge var som nålestikk å regne i
forhold.

Svovelkisen fra Orkla forsynte Nazi-Tyskland med 25 prosent av deres totalbehov til sprengstoffindustrien. Dette gjorde gruveanleggene i Norge til attraktive bombemål for de Allierte, men det ble bestemt å prøve med sabotasje

Filmen gransker forholdet mellom den tyske okkupasjonsmakten og Orkla Gruber-Aktieselskap, eieren av malmen i gruvene, og finner at samarbeidsviljen fra Orklas side var langt sterkere enn tidligere antatt

Dokumentarfilmen forteller den spennende historien om sabotasjeaksjonene, det ukjente samarbeidet mellom Nazi-Tyskland og Orkla samt historien om motstandsfamilien Deinboll.

Regi: Fredrik Horn Akselsen
Produsent: Christian Falch
Foto: Atle Holtan

Del på Facebook Del på Twitter

Alien Repair Guy har premiere under Den
norske filmfestivalen i Haugesund


Publisert 17. august 2011

En fiffig og fornøyelig sci-fi-historie som avslører hvem som egentlig kontrollerer oss – og hva som skjer over hodene våre. Uvørne og uvitende veiarbeidere har ødelagt jordas kontrollboks, med den konsekvens at hele verden stopper opp. En utenomjordisk vaktmester ankommer Trondheim for det som i utgangspunktet er en rutinereparasjon. Men ved en tilfeldighet oppdager han et skjult kontrollpanel, og fristelsen er uimotståelig. Det får merkelige konsekvenser.

Alien Repair Guy (9 min)
Regi:
Øystein Moe, Alexander Somma
Produsent: Gisle Normann Melhus, Normann Fiction
Roller: Tov Sletta, Harald Brenna, Ivar Gafseth, Hallbjørn Rønning

Del på Facebook Del på Twitter

Klipp og Lim lager
snowboardfilm


Publisert 16. august 2011

En solrik dag på høyfellet holder et filmteam og en snøbrettkjører på å gjøre seg klar til det råeste snowboardstuntet noensinne gjennomført i Norge. De satser alt på et kort, men ting går ikke helt som planlagt.

Midtnorsk Filmsenter presenterer her en trailer fra kortfilmen Utur som ferdigstilles høsten 2011.

Filmen er produsert av Klipp og Lim med støtte fra Midtnorsk filmsenter.
Manus og regi: Vidar Dahl og Jøran Wærdahl

Del på Facebook Del på Twitter

Store seertall for
dokumentaren Nidarosdomen


Publisert 14. august 2011

TMM Produksjon hadde visning av dokumentaren Nidarosdomen på NRK tirsdag 26.07. kl.20.00, med korttidsreprise påfølgende dag kl.11.10. De to sendingene hadde henholdsvis 442.000 seere og 42.000 seere. Dette er meget gode seertall og innebærer at rundt en halv million allerede har sett programmet!

Del på Facebook Del på Twitter

Kalle Løchen ny
konsulent


Publisert 25. juni 2011

Erlend Loe avsluttet sitt engasjement som konsulent hos Midtnorsk filmsenter etter vårens tildelingsrunde. Loe sier det har vært spennende å få innblikk i den midtnorske filmen gjennom årene som konsulent, men at han etter vårens tildelingsrunde ble nødt til å prioritere egne prosjekter. Kalle Løchen går inn i rollen som konsulent etter Erlend Loe.

Løchen er filmviter og har bla utdanning fra universitetet i Stockholm.

Han har ledet Cinemateket i Oslo og vært Kinosjef i Bærum.

Kalle Løchen var i en årrekke tilknyttet redaksjonen i filmtidsskriftet Z, før han i 1989 ble redaktør av tidsskriftet Film & Kino etterfulgt av jobben som filmkonsulent ved NFI.

Kalle var først og fremst kortfilmkonsulent, men fungerte de to første årene også som «second opinion» på dokumentar. Han fikk som redaktør for Film&Kino Dalgardprisen i 2002 og i begrunnelsen sto det:

Kalle Løchen, redaktør i bladet Film & Kino, har ivret og brent for film og filmkritikk i en årrekke. Kalle Løchen har gjort mye for å åpne folks øyne for filmen utenom den slagne landevei og står på med et varmt, bankende hjerte for den smale filmen».

Kalle er en ettertraktet foreleser og leder diskusjoner på en rekke festivaler hvert år som Grimstad, Haugesund, Gøteborg, Nordisk panorama, Tromsø, Bergen, og Trondheim. Han er meget anerkjent innen den norske filmindustrien.

Kalle gikk av som kortfilmkonsulent ved NFI desember 2010 og har siden da jobbet freelance.

Kalle har uttalt at hans ambisjon er å bidra til å løfte norsk film opp og fram og Midtnorsk filmsenter er svært stolte av å fått han som konsulent for høstens tildelinger.

Del på Facebook Del på Twitter

Gratulerer Hallvar med
student Oscar i GULL!


Publisert 12. juni 2011

Midtnorsk filmsenter gratulerer Hallvar Witzø, Filmbussgeneralen med GULL i Student Oscar!

Del på Facebook Del på Twitter

Red Carpet International
filmfestival


Publisert 29. april 2011

Hommelvik Red Carpet International Film Festival er en nyoppstartet festival som har hovedfokus på filmer med sterke budskap.
Festivalen avholdes i Folkets hus i Hommelvik rett utenfor Trondheim den 6. og 7. mai.
Festivalen viser spillefilmer, dokumentarer, kortfilmer og har ett intressant faglig seminar som er åpent for alle.
www.rcfilmfestival.com

Del på Facebook Del på Twitter

Filmport for unge
filmskapere


Publisert 29. april 2011

Filmport er et nytt nettsamfunn og nettverk for unge filminteresserte i Norge.

Her kan du laste opp film, se film og diskutere film. Du kan knytte kontakter med andre filmskapere, få hjelp fra profesjonelle mentorer, lese artikler om filmproduksjon og få informasjon om blant annet lokale, regionale og nasjonale kurs, verksteder og festivaler. Tjenesten er også en felles portal for aktører som jobber med utvikling av unge filmskapere regionalt og nasjonalt.

www.filmport.no

Del på Facebook Del på Twitter

Trønderen som ingen
kunne målbinde


Publisert 1. april 2011

En av Norges fremste aktører innen animasjonsfilmproduksjon, er tilsynelatende også en av de travleste. Likevel tar hun seg tid til å delta på årets Kosmorama med både filmpremiere og masterclass – og til en samtale om hennes vei til suksess.

Tekst: Bjørnhild Vigerust

I år er det 30 år siden regissøren, manusforfatteren og produsenten Kine Kathrine Winther Aune debuterte som animasjonsfilmskaper. Lidenskapen for animasjonsfilm utgjør likevel bare en del av hennes mangfoldige karriere. Kine kan skilte med til nå 15 animasjonsfilmer, like mange dokumentarfilmer, over 60 TV-programmer, og flere verv, prosjektdeltakelser og ikke minst prosjektledelser enn de fleste greier å holde styr på. Og skal vi tro henne selv har ikke den engasjerte 68-åringen tenkt å gi seg med det første.

Kines arbeidsdag er hektisk som aldri før, men hun tar seg likevel tid til en telefonsamtale fra Røros. Byvinterdagen er typisk tung og grå, men den livlige stemmen i telefonrøret med radioen på full guffe i bakgrunnen, vitner om at trønderen ikke lar seg tynge av den grunn.

– Ja, da er det bare å spørre!
– Jeg tenkte vi kunne begynne med begynnelsen, foreslår jeg. Hvordan vil du beskrive barndommen din?

Svaret kommer kontant:

– Kjempespennende!

Og Kine forteller videre.

Tryllestøv i bakgården
Historien begynner en marsdag i 1943 i Innherredsveien i Trondheim. Kine kom til verden som den eldste av fire søsken, og faren jobbet som skipsrørlegger, mens moren jobbet i butikk og var hjemmeværende. Begge brødrene søkte seg til samme bransje som Kine, og ble filmfotografer, mens søsteren ble barnevernspedagog.

Nabolaget på Solsiden, med kirken, skipsverftet og verkstedet, og en god blanding av over- og underklasser, utgjorde hennes første ”studio”. Her ble de aller første historiene og eventyrene skapt. Og allerede som fireåring var Kine svært bevisst på hvordan en fantasi kunne brukes.

– En gang hadde mor hadde pyntet meg i mine fineste klær, og sendte meg ut i bakgården for å vente mens hun kledde på broren min. Jeg syntes jeg var så fin, akkurat som alven Tingeling. Tønna med grønn tørrmaling som stod i bakgården ble til en tønne med tryllestøv, akkurat slik som alver skal ha, så jeg hoppet likegodt oppi, forteller hun.

Badekaret ble neste stopp, uten at mor stilte særlig spørsmålstegn ved datteren full av grønt tryllestøv. Tøylene var ganske frie når det gjaldt å få utleve sine fantasier, minnes Kine – de fikk lov til å være den de var født til å være; nysgjerrige, oppfinnsomme og skapende. Hun og søsknene lagde ofte dukketeater og sang, og ikke minst ble nabolaget utforsket både grundig og ofte.

Sammen med bestekameraten Hans dro hun ut på oppdagelsesferd i Trondheims gater – eller ”rømte”, som de voksne kalte det.

– Vi var fæle til å rømme. Men vi syntes jo bare det var kjempespennende. Og så hadde vi fast plass med eget ullteppe på benken foran skranken på Gråmølna politistasjon. Hadde vi rømt ut på tur, var vi som oftes å finne her, forklarer hun ivrig, og ler en trillende latter gjennom røret.

Men eventyrene ble ikke bare til utendørs. Stuevinduet var Kines faste plass i leiligheten, og her satt hun ofte og så på alt som foregikk utenfor. vinduene

– Det var så fascinerende å følge med på vekteren når han gikk rundt og slukket gasslyktene i Verftsgata om kvelden, helt til den aller siste lykta ble slukket ved verkstedet (Trondhjems Mekaniske Verksted, journ. anm.). Og så var jeg forelsket i klokkeren i Bakke kirke! Han var så flott når han stod utenfor kirken i full mundur og tok imot brudepar, eller når han ringte med kirkeklokkene, og hang i klokketauet med hele sin tyngde. Det var så modig gjort syntes jeg.

Kine tar en liten kunstpause, nærmest for å kunne gjenoppleve inntrykkene som ble sendt inn til henne gjennom stuevinduet.

– Han var 80 år, da, den klokkeren. Det må du få med, sier hun plutselig, og bryter ut i latter. Jeg må le med, og begynner å fatte omfanget av fantasien som har brakt den energiske trønderen så langt innenfor filmbransjen.

At Kines fargerike personlighet preget oppveksten hennes, er det vel ingen tvil om. Men det er tydelig at det også var flere av hennes nærmeste som bidro til de mange opplevelsene. Oldefaren var gammel ishavsskipper, og kunne fortelle mangt og meget fra sin tid på sjøen da han satt barnevakt for henne og søsknene.

– Det var så spennende! Jeg tilbrakte også mye tid med sammen med farmor, som var fengselsvokter i kvinnefengselet, og her skjedde det mye rart. Familien vår har alltid vært tett knyttet sammen, og er det også i dag, noe som har gjort at jeg er svært familiekjær, forteller Kine.

Fra brukskunst til Barne-TV
Da Kine var tolv år gammel, flyttet familien til Byåsen, hvor hun blant annet spilte håndball. Senere giftet hun seg, og i 1963 kom sønnen Martin til verden. Underveis hadde hun fattet hun interesse for tekstilkunst, blant annet veving, og ble i 1966 leder for Trondheims Brukskunstforening. Ironisk nok var det hennes gryende karriere som tekstilkunstner som skulle vise seg å åpne porten til filmverdenen.

– På et tidspunkt skulle NRK lage dokumentarfilm om kunsthåndverket i Trondheim, hvorpå blant annet jeg skulle delta foran kamera. Her ble jeg plutselig introdusert for en del av meg selv jeg ikke var kjent med før; jeg ville fortelle historier. Det var denne veien jeg skulle gå, forklarer hun.

Da Martin var sju år gammel, flyttet de til Røros, og her ble interessen for filmer og tv-program for barn vekket. En ide til et tv-program ble født, og Kine bestemte seg for at nå skulle den prøves ut.

– Jeg sendte likegodt et brev til NRK og klaget over at de sendte for mange repriser, samtidig som jeg presenterte programideen min. Dette førte til programserien Kumulure, hvor jeg var både manusforfatter og programleder. Videre søkte jeg om manusstøtte, etter råd fra en annen filmskaper, og fikk det innvilget. Det ble aldri film av dette manuset, men nå hadde jeg virkelig fått en fot innenfor døra til bransjen.

I årene fremover deltok Kine på stadig flere prosjekter for utvikling av film i Trøndelag i 1975 startet hun filmproduksjonsselskapet Kinefilm, som jobbet med både tv, dokumentar og animasjon.

– Det fantes ingen filmskole på den tiden, men Statens studiesenter for film holdt forkjellige seminarer som omhandlet det dagens filmskoler underviser i. Jeg deltok på seminarer og kurs både i Norden og resten av Europa, og slik fikk jeg kunnskap som gjorde at jeg kunne utvikle meg og forbedre som filmskaper på lik linje med en utdannelse.

På et av seminarene ble det påstått at å jobbe i reklamefilmbransjen er en fin filmskole, men dette var Kine sterkt uenig i og protesterte. Engasjementet hennes falt tydelig i god jord, og dermed fikk hun jobb i reklamefirmaet Central Film.

I bakgrunnen spilles plutselig de velkjente toner av Nirvanas ”Dumb” på radioen, og jeg blir satt ut et øyeblikk.

– Har du filmutdannelse, da, spør Kine plutselig og bringer meg tilbake til notatblokken.

Jeg forklarer om skrivingen som min lidenskap, men Kurt og jeg blir brått avbrutt av en ny bakgrunnslyd.

– Nei, nå ringer det på døra!

Hun blir borte fra røret, og romstering og stemmer blander seg med et nå klassisk stykke fra radioen. ”Kanskje det faktisk er en cd eller en spilleliste hun hører på”, tenker jeg med meg selv, og blir lett imponert over låtvalget. Kine er tilbake ved røret.

Gjennombruddet
– Hvor var vi? Jo, reklamebransjen! Det var nemlig her jeg møtte animasjonsverdenen for første gang.

Da hun i 1980 fikk i oppdrag gjennom firmaet å lage flere små animasjonsfilmer for Bokklubben, reiste Kine til Danmark for å jobbe med animatøren Jacob Koch. På samme tidspunkt arbeidet hun med en dokumentarfilm om on jente som var født uten føtter, og da denne nye animasjonsverdenen åpnet seg var det ikke lenger noen tvil: hun hadde funnet sin store lidenskap. Det ble fort bestemt at dokumentarfilmen skulle animeres, og allerede året etter var den ferdig og ble dermed hennes debut som animasjonsfilmregissør.

– ”Kjennføtterleken” ble blant annet trukket frem og omtalt som lovende under filmfestivalen i Zagreb, og fikk god omtale i filmmagasinet Variety. Faktisk vurderte juryen å opprette en kategori for beste manus på bakgrunn av filmen. Dette ble et personlig gjennombrudd for meg, og jeg opplevde at jeg nå ble akseptert for den jeg er; en historieforteller, Kine.

Veien gikk nå rett inn den internasjonale animasjonsfilmkrets, hvor hun fikk gode kollegaer og mye støtte og råd. Ett av rådene bar hun med seg, og senere fulgte – noe som skulle bli en viktig brikke i hennes videre karriere.

– Jeg fikk høre: ”Kine, du trenger ikke å være så fantasifull når du lager animasjonsfilm. Animasjon er fantasi”. Jeg forstod ikke betydningen av dette da, men noen år senere knekte jeg koden.

Ytterligere en animasjonsfilm, en dokumentarfilm, flere oppdragsfilmer og tv-programmer ble skapt, før hun i 1987 for alvor vekket det internasjonale filmmiljøet med ”Hva skal vi gjøre med lille Jill?”.

Kortfilmen, som Åge Aleksandersen har laget filmmusikken til, er basert på Fam Ekmans barnebok fra 1976. Den høstet stor suksess både i Europa og resten av verden, og gikk til topps under filmfestivalene i både Moskva og Shanghai. Også her hjemme mottok den en rekke priser og diplomer, og var nominert til Amanda.

Koden var knekt, og Kines internasjonale gjennombrudd var et faktum.

Om Mikkelikskii og masterclass
I årene som fulgte regisserte, produserte og forfattet hun prisbelønte og kritikerroste animasjons- og dokumentarfilmer på løpende bånd, blant annet kortfilmene om ”Kevin” og flere dokumentarer om Kåre Espolin Johnson.

Men filmene hun lager er ikke bare til barna, presiserer hun, og går derfor ikke helt med på å kalle dem for barnefilmer.

– I min filmverden skiller jeg ikke mellom barn og voksen; filmene og historiene i dem er for alle aldersgrupper. Jeg finner frem til barnet i meg selv når en lager animasjonsfilm, forklarer hun.

Kines siste prosjekt, ”Bakeren”, basert på Inger Hagerups dikt om en gammel baker som bor alene på en bitteliten øy, er så å si fersk fra bakerovnen. Faktisk så fersk at den får sin verdenspremiere under årets Kosmorama, kan Kine fortelle.

– Endelig er filmen om bakeren ferdig. Det var den nemlig ikke i fjor høst, sier hun, og viser til at filmen da hadde sin første premiere på norske filmfestivaler høsten 2010. ikke helt fornøyde

– Den versjonen føltes mer som et arbeidsutkast enn en ferdig film. Jeg var nødt til å utbedre den, ellers hadde jeg måttet bære på misnøyen med en halvferdig film resten av livet. Filmen har skapt skyhøye forventninger og ble en ”snakkis” siden jeg ville bruke to måker til å ”rappe” diktet. Det var veldig skummelt, men også ganske spennende, og nå er jeg endelig fornøyd! Tror jeg. Men det den er nydelig animert, og ble en veldig morsom film.

Senere i år gis en samle-dvd med Kines 15 animasjonsfilmer ut, og markerer dermed jubileet for 30 år i animasjonsfilmbransjen. Milepælen skal selvfølgelig feires – med nye prosjekter.

– Jeg føler meg liksom tom når en film er ferdig, og det tomrommet må fylles. For tiden holder jeg på med tre uavhengige animasjonsprosjekter, blant annet å få lage langfilm – faktisk en musikal – med Bolla Pinnsvin, basert på Alf Prøysens ”Sirkus Mikkelikski”. Et annen animasjonsfilm jeg holder på å utvikle er kortfilmen kalt ”Den magiske tiden”. Her henter jeg inspirasjon fra samiske sagn og eventyr og samisk historie, det skal brukes mye joik og tromming i filmen, forklarer hun.

Filmene produseres i animasjonsstudioet Qvisten som er lokalisert i Oslo, som også produserte ”Bakeren”. Her trer hun nå inn i rollen som co-produsent, i tillegg til å være regissør og manusforfatter.

Å fylle tomrommet skulle tilsynelatende ikke bli vanskelig. I tillegg til at hun stadig kaster seg over nye filmprosjekter, er listen over tillitsverv og prosjektdeltakelser i både inn- og utland er lang, og omfatter alt fra jurymedlem i flere internasjonale filmfestivaler til medlem bransjerådet i Midtnorsk filmsenter.

Enda så fullpakket timeplanen hennes er, har hun satt av flere dager til årets internasjonale filmfestival i Trondheim. Kosmorama går av stabelen om snaue én måned, og i tillegg til nevnte verdenspremiere, vil Kine holde en masterclass under festivalen sammen med førsteamanuensis i Film og fjernsyn ved Høgskulen i Volda, Gunnar Strøm.

– Jeg gleder meg til å dele kunnskap og erfaringer med kollegaer i bransjen, og håper folk som er interesserte i utviklingen av animasjonsfilm i Norge også vil stille opp. Å kunne svare på spørsmål fra og snakke til den nye filmskaperne er veldig viktig for meg. Her er vi to trøndere som har fulgt hverandre i mange år, som har bred erfaring i og oversikt over emnet.

Masterclassen holdes 9. april.

– Det er Trondheims tur!
Selv om Kine Aune relateres sterkest til animasjonsfilm- og barne-TV-produksjon av det norske publikum, har hun spilt en vel så stor rolle i å utvikle filmskapermiljøet i Norge. Særlig med fokus på de unge skapertalentene. Etter suksessen med lille Jill, tilbrakte hun flere år i Kabelvåg som daglig leder for Nordland videoverksted og utviklet det til dagens Nordland kunst- og filmfagskole.

Senere, fra 2000-2003, jobbet hun også i Tromsø med blant annet utvikling av en kunstskole for barn og unge og et filmhus i ungdomsklubben Tvibit. Men det kan synes om Kine alltid vender tilbake til sine hjemlige trakter, og uttrykker at hun føler en sterk tilknytning til filmmiljøet i Trøndelag.

– Filmsatsingen i Midt-Norge er råviktig, og Kosmorama spiller en betydningsfull rolle her. Midtnorsk Filmsenter er også flinke med at de greier å se helheten på nasjonalt nivå, samtidig som de skaper et tilhørighetspunkt for trønderne i filmbransjen. Jeg har etter hvert fått mange gode kollegaer i Trøndelag, og det er aldeles nydelig!

Kine har stor tro på at Trondheim er på vei inn en større nasjonal og internasjonal filmsammenheng.

– Jeg drømmer om at Trondheim skal få en egen animasjonsfilial; et eget animasjonsstudio! Det er Trondheims tur nå, fastslår hun.

Kine har selv satt mange kulturelle fotspor i Midt-Norge, og kan vel ikke akkurat kalles en uskyldig part i denne utviklingen. Kine var initiativtaker til Den norske kortfilmfestivalen, som ble startet i Røros og senere flyttet til Grimstad, og blir omtalt som ”festivalens mor”.

– Tippoldemor passer vel egentlig bedre, ler hun.

Hun har også vært aktiv og er i Den kulturelle skolesekken i flere år, hvor hun har vist og snakket om filmene sine og arrangert animasjonsverksted på skoler i fra Finmark i nord til Hedmark i sør.

– Det er så moro! Å kunne reise rundt og oppleve at filmene dine betyr noe og har gjort inntrykk er noe all filmskapere burde oppleve. Det er et kjempepluss i livet å se at det jeg har laget gleder barna og at det betyr noe for dem. Det var et stort øyeblikk da en 11 år gammel jente, som hadde sett alle filmene mine to ganger, kom bort til meg i dypt alvor og sa: ”Kine, æ syns du har talent!”, forteller trønderen ivrig og fortsetter:

– Det er så utrolig viktig at barna får komme i kontakt med animasjonsverdenen, og ikke bare bli konsumenter av filmene. Animasjon er en del av barnas verden, og de må få bli kjent med den – prøve den ut. Det skapende mennesket må stilles i sentrum, og jeg er usikker på om dagens utdanningssystem, med alle retninger som hele tiden må velges, utgjør en fordel i denne sammenheng. Det er nok dessverre mange talenter der ute som aldri kommer fram i lyset.

Til dem har hun en oppfordring:

– Har du en idé, skal du ikke gi deg før du er helt sikker på at idéen ikke er god nok.

Rik på opplevelser
Samtalen vår nærmer seg slutten, men ett spørsmål har dukket opp underveis:

Hva gjør du på fritiden?

Tatt i betrakting alt jeg har blitt fortalt den siste timen, begynner jeg å lure på om ordet fritid eksisterer i Kines verden.

– Egentlig jobber jeg jo hele tiden, men jo da, det hender det blir tid til litt fritidssysler også. Jeg leser mye, og vever fortsatt nå og da, og så går jeg på kafé og skravler med kjentfolk. Jeg er i alle fall ikke på Facebook! Jeg foretrekker å ha få og nære venner, ikke 200 stykk som forteller meg ”når de må på do”.

– Nå får du mye å skrive om, nå, utbryter Kine, halvt spørrende.

Og hun har helt rett. Historien om en av landets fremste animasjonsfilmskapere er lang, og minst like tykk av fantasi, opplevelser og prosjekter som avtaleboken hennes. Selv beskriver Kine livet til nå som en solskinnshistorie.

– Økonomisk rik blir nok jeg aldri, men jeg er svært rik på opplevelser. Jeg har fått lov til å arbeide med min fantasiverden, sammen med utrolig mange flotte og flinke mennesker. Det er setter jeg så stor pris på! Ikke minst har jeg har fått være med på en teknisk revolusjon innenfor filmbransjen; fra datidens 35 mm. til nåtidens DVD. Det har vært utrolig moro, konstaterer hun.

Intervjuet er over, og vi vender tilbake til hver vår lidenskap, i hver vår vintergrå by. Det slår meg likevel at jeg strengt tatt ikke har intervjuet henne noe særlig – mer lyttet til en fascinerende livshistorie akkompagnert av en radio.

Del på Facebook Del på Twitter

Trøndelag på lerretet
under Kosmorama


Publisert 28. mars 2011

Midtnorsk filmsenter presenterer et bredt program under årets Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival-under fanen «Trøndelag på lerretet».

Midtnorsk Filmsenter og Kosmorama kan med stolthet presentere Kine Aune som en av festivalens æresgjester, en av regionens – og landets – virkelige nestorer innen animert kortfilm. Vi viser et fyldig retrospektiv, og vi inviterer til et veritabelt mestermøte når Kine Aune møter publikum i samtale med animasjonsekspert Gunnar Strøm fra Høgskulen i Volda.

I tillegg vises tre dokumentarer som er støttet av Midtnorsk filmsenter
Helsefabrikken i kategorien Cinerama Dokumentar
Visning i Nova 8
5 april kl 19:00
8 april kl 21:30
9 april kl 15:00

Uteliggernes sang i kategorien Cinerama Dokumentar
Denne visningen skjer i Vår Frues Kirke onsdag 6 april kl 19:00

Den siste kampen dokumentarfilmen om Roar Strand.
Denne visningen sker i festialteltet fredag 8 april kl 20:00

Utvalgte midtnorske filmer vil også gå som forfilm foran utvalgte langfilmer. Det gjelder filmen Erkjenning, Klipp og lim, Time to Relax, Engelsås Media, Bakern, Kine Aune og Qvisten Animation AS

Alt om Kosmorama finnes på www.kosmorama.no

Del på Facebook Del på Twitter

1 47 48 49 50 51